bekimmre – Hunsrik verb conjugation

Hunsrik verb forms of bekimmre

Infinitive

bekimmre
/pəˈkʰmrə/

Participle

bekimmerd
Verb with object in accusative.

Present

ichbekimmre
dubekimmerst
er;sie;das;mabekimmerd
meerbekimmre
deerbekimmerd
siebekimmre

Past

ichhon bekimmerd
duhost bekimmerd
er;sie;das;mahod bekimmerd
meerhon bekimmerd
deerhod bekimmerd
siehon bekimmerd

Conditional

Imperative

2nd sing.bekimmer
2nd plur.bekimmerd

Etymology

← be- + kimmre