eren – Middle Dutch verb conjugation

Middle Dutch verb forms of eren

Infinitive

Nominativeêren; ēren
Genitiveêrens; ērens
Dativeêrene; ērene

Participles

Presentêrende; ērende

Indicative

Present

1st sing.êre; ēre
2nd sing.êers; êres; ēers; ēres
3rd sing.êert; êret; ēert; ēret
1st plur.êren; ēren
2nd plur.êert; êret; ēert; ēret
3rd plur.êren; ēren

Past

Subjunctive

Present

1st sing.êre; ēre
2nd sing.êers; êres; ēers; ēres
3rd sing.êre; ēre
1st plur.êren; ēren
2nd plur.êert; êret; ēert; ēret
3rd plur.êren; ēren

Past

Imperative

Singularêer; êre; ēer; ēre
Pluralêert; êret; ēert; ēret

Verbs conjugated like eren

eren,

Etymology

From êre + -en.

Sample Sentences

Cognates

-