frikjenne – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of frikjenne

Nominal Forms

Infinitive: frikjenne
Present participle: Past participle: frikjent

Cognates

-

Indicative

Present

jegfrikjenner
dufrikjenner
hanfrikjenner
vifrikjenner
derefrikjenner
defrikjenner

Present Perfect

jeghar frikjent
duhar frikjent
hanhar frikjent
vihar frikjent
derehar frikjent
dehar frikjent

Past

jegfrikjente
dufrikjente
hanfrikjente
vifrikjente
derefrikjente
defrikjente

Past Perfect

jeghadde frikjent
duhadde frikjent
hanhadde frikjent
vihadde frikjent
derehadde frikjent
dehadde frikjent

Future

jegvil frikjenne
duvil frikjenne
hanvil frikjenne
vivil frikjenne
derevil frikjenne
devil frikjenne

Future Perfect

jegvil ha frikjent
duvil ha frikjent
hanvil ha frikjent
vivil ha frikjent
derevil ha frikjent
devil ha frikjent

Conditional

Present

jegville frikjenne
duville frikjenne
hanville frikjenne
viville frikjenne
dereville frikjenne
deville frikjenne

Perfect

jegville ha frikjent
duville ha frikjent
hanville ha frikjent
viville ha frikjent
dereville ha frikjent
deville ha frikjent

Imperative

dufrikjenn

Translations

  • absolve, to pronounce free or give absolution
  • absolve, law: to pronounce not guilty; to grant a pardon for
  • Etymology

    From fri + kjenne.

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences

    • Graffigna, Anaya, Lami Dozo og Galtieri frikjent. -Frikjent ? -Du hørte meg. (Argentina, 1985)