Nominal Forms
Infinitive:
spilla
Past Participle:
spilter
Present participle:
Cognates
-
Indicative
Present
| iak;iæk | spilli; spillir |
| þū | spilli; spillir |
| han | spilli; spillir |
| vī(r) | spillom |
| ī(r) | spillin |
| þē(r) | spilla |
Preterite
| iak;iæk | spilte |
| þū | spilte |
| han | spilte |
| vī(r) | spiltom |
| ī(r) | spiltin |
| þē(r) | spilto |
Conjunctive
Present
| iak;iæk | spille |
| þū | spille |
| han | spille |
| vī(r) | spillom |
| ī(r) | spillin |
| þē(r) | spillin |
Preterite
| iak;iæk | spilte |
| þū | spilte |
| han | spilte |
| vī(r) | spiltom |
| ī(r) | spiltin |
| þē(r) | spiltin |
Imperative
| þū | spilli |
| vī(r) | spillom |
| ī(r) | spillin |
Verbs similar to 'spilla'
spiælla,
stilla,
illa,
skælla,
skiula,
spinna,
stiæla,
swælla,
villa,
bella,
Etymology
From Old Norse spilla, from Proto-Germanic *spilþijaną. See: Proto-Germanic '
*spilþijaną'.
Verbs referencing "spilla"
Swedish
spilla.