Nominal Forms
Infinitive: forstue
Present participle:
Past participle: forstuet
Indicative
Present
| jeg | forstuer |
| du | forstuer |
| han | forstuer |
| vi | forstuer |
| dere | forstuer |
| de | forstuer |
Present Perfect
| jeg | har forstuet |
| du | har forstuet |
| han | har forstuet |
| vi | har forstuet |
| dere | har forstuet |
| de | har forstuet |
Past
| jeg | forstuet |
| du | forstuet |
| han | forstuet |
| vi | forstuet |
| dere | forstuet |
| de | forstuet |
Past Perfect
| jeg | hadde forstuet |
| du | hadde forstuet |
| han | hadde forstuet |
| vi | hadde forstuet |
| dere | hadde forstuet |
| de | hadde forstuet |
Future
| jeg | vil forstue |
| du | vil forstue |
| han | vil forstue |
| vi | vil forstue |
| dere | vil forstue |
| de | vil forstue |
Future Perfect
| jeg | vil ha forstuet |
| du | vil ha forstuet |
| han | vil ha forstuet |
| vi | vil ha forstuet |
| dere | vil ha forstuet |
| de | vil ha forstuet |
Conditional
Present
| jeg | ville forstue |
| du | ville forstue |
| han | ville forstue |
| vi | ville forstue |
| dere | ville forstue |
| de | ville forstue |
Perfect
| jeg | ville ha forstuet |
| du | ville ha forstuet |
| han | ville ha forstuet |
| vi | ville ha forstuet |
| dere | ville ha forstuet |
| de | ville ha forstuet |
Verbs conjugated like 'forstue'
adle,
agne,
aksle,
akte,
aktevie,
albue,
amme,
anfekte,
ange,
angre,
anke,
ankre,
anmode,
anordne,
anrette,
anskaffe,
antaste,
antyde,
arme,
arte, etc. (List truncated at 20 verbs)
Verbs similar to 'forstue'
forete,
forsake,
forsere,
forske,
forsøke,
forsone,
forsøte,
forsove,
forstå,
forstumme,
Translations
Etymology
1. From a Danish form forstue (“to sprain”), possibly remodelled from older Danish *forstuge (“to sprain”), from Middle Low German verstūken (“to sprain”), derived from stūken (“to press, squeeze flat”).
2. Compare Danish forstuve, Swedish stuka, German verstauchen, and Dutch verstuiken. See: Danish '
forstuve', Swedish '
stuka', German, old spelling '
verstauchen', Dutch '
verstuiken'.
Synonyms & Antonyms
Sample Sentences
-
han havde forstuvet ene foden sin (he had sprained one of his feet) [1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet, page 45:]
-
hun [skled] på holken og forstuet hånden sin (she slipped on the ice and sprained her hand) [1964, Alf Prøysen, Den grønne votten, page 6:]
-
en gang snublet han i ei trerot og tråkket over, trodde et øyeblikk at han hadde forstuet ankelen, men smerten ga seg (once he stumbled over a tree root and twisted his foot, thinking for a moment that he had sprained his ankle, but the pain passed) [1997, Kjersti Scheen, Bare en dag:]