bleike – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of bleike

Nominal Forms

Infinitive: bleike
Present participle: Past participle: bleikt

Cognates

-

Indicative

Present

jegbleiker
dubleiker
hanbleiker
vibleiker
derebleiker
debleiker

Present Perfect

jeghar bleikt
duhar bleikt
hanhar bleikt
vihar bleikt
derehar bleikt
dehar bleikt

Past

jegbleikte
dubleikte
hanbleikte
vibleikte
derebleikte
debleikte

Past Perfect

jeghadde bleikt
duhadde bleikt
hanhadde bleikt
vihadde bleikt
derehadde bleikt
dehadde bleikt

Future

jegvil bleike
duvil bleike
hanvil bleike
vivil bleike
derevil bleike
devil bleike

Future Perfect

jegvil ha bleikt
duvil ha bleikt
hanvil ha bleikt
vivil ha bleikt
derevil ha bleikt
devil ha bleikt

Conditional

Present

jegville bleike
duville bleike
hanville bleike
viville bleike
dereville bleike
deville bleike

Perfect

jegville ha bleikt
duville ha bleikt
hanville ha bleikt
viville ha bleikt
dereville ha bleikt
deville ha bleikt

Imperative

dubleik

Translations

  • bleach, to treat with bleach
  • Etymology

    From the adjective bleik.

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences