Nominal Forms
Infinitive:
værþa; varþa
Past Participle:
urþin; vurþin
Present participle:
Cognates
-
Indicative
Present
| iak;iæk | værþer |
| þū | værþer |
| han | værþer |
| vī(r) | værþom |
| ī(r) | værþin |
| þē(r) | værþa |
Preterite
| iak;iæk | varþ |
| þū | varþt |
| han | varþ |
| vī(r) | urþom; vurþom |
| ī(r) | urþin; vurþin |
| þē(r) | urþo; vurþo |
Conjunctive
Present
| iak;iæk | værþe |
| þū | værþe |
| han | værþe |
| vī(r) | værþom |
| ī(r) | værþin |
| þē(r) | værþin |
Preterite
| iak;iæk | urþe; vurþe |
| þū | urþe; vurþe |
| han | urþe; vurþe |
| vī(r) | urþom; vurþom |
| ī(r) | urþin; vurþin |
| þē(r) | urþin; vurþin |
Imperative
| þū | værþ |
| vī(r) | værþom |
| ī(r) | værþin |
Verbs similar to 'værþa'
gærþa,
hærþa,
væra,
væria,
varþa,
virþa,
æria,
ærva,
bæra,
bæria,
Etymology
From Old Norse verða.