Nominal Forms
Infinitive:
styrkia
Past Participle:
styrkter
Present participle:
Cognates
-
Indicative
Present
| iak;iæk | styrki; styrkir |
| þū | styrki; styrkir |
| han | styrki; styrkir |
| vī(r) | styrkom |
| ī(r) | styrkin |
| þē(r) | styrka |
Preterite
| iak;iæk | styrkte |
| þū | styrkte |
| han | styrkte |
| vī(r) | styrktom |
| ī(r) | styrktin |
| þē(r) | styrkto |
Conjunctive
Present
| iak;iæk | styrke |
| þū | styrke |
| han | styrke |
| vī(r) | styrkom |
| ī(r) | styrkin |
| þē(r) | styrkin |
Preterite
| iak;iæk | styrkte |
| þū | styrkte |
| han | styrkte |
| vī(r) | styrktom |
| ī(r) | styrktin |
| þē(r) | styrktin |
Imperative
| þū | styrki |
| vī(r) | styrkom |
| ī(r) | styrkin |
Verbs conjugated like 'styrkia'
blekia,
brækia,
dikia,
drænkia,
fikia,
flækia,
fylkia,
krænkia,
krøkia,
myrkia,
mærkia,
rynkia,
røkia,
skælkia,
skænkia,
slekia,
smekia,
spækia,
stekia,
styrkia, etc. (List truncated at 20 verbs)
Verbs similar to 'styrkia'
stærkia,
myrkia,
smyria,
spyria,
stækkia,
stænkia,
stekia,
strøia,
styggia,
stynia,
Etymology
From Old Norse styrkja, from styrkr (“strong”).
Verbs referencing "styrkia"
Swedish
styrka.