Nominal Forms
Infinitive:
h:øra
Past Participle:
h:ørþer
Present participle:
Cognates
-
Indicative
Present
| iak;iæk | h:øri; h:ørir |
| þū | h:øri; h:ørir |
| han | h:øri; h:ørir |
| vī(r) | h:ørom |
| ī(r) | h:ørin |
| þē(r) | h:øra |
Preterite
| iak;iæk | h:ørþe |
| þū | h:ørþe |
| han | h:ørþe |
| vī(r) | h:ørþom |
| ī(r) | h:ørþin |
| þē(r) | h:ørþo |
Conjunctive
Present
| iak;iæk | h:øre |
| þū | h:øre |
| han | h:øre |
| vī(r) | h:ørom |
| ī(r) | h:ørin |
| þē(r) | h:ørin |
Preterite
| iak;iæk | h:ørþe |
| þū | h:ørþe |
| han | h:ørþe |
| vī(r) | h:ørþom |
| ī(r) | h:ørþin |
| þē(r) | h:ørþin |
Imperative
| þū | h:øri |
| vī(r) | h:ørom |
| ī(r) | h:ørin |
Verbs similar to 'høra'
føra,
gøra,
høta,
høva,
røra,
bæra,
bøta,
døa,
døia,
døma,
Etymology
From Old Norse heyra, from Proto-Germanic *hauzijaną. See: Proto-Germanic '
*hauzijaną'.
Verbs referencing "høra"
Swedish
höra.