Nominal Forms
Infinitive:
æria
Past Participle:
arþer
Present participle:
Cognates
-
Indicative
Present
| iak;iæk | ær |
| þū | ær |
| han | ær |
| vī(r) | æriom |
| ī(r) | ærin |
| þē(r) | æria |
Preterite
| iak;iæk | arþe |
| þū | arþe |
| han | arþe |
| vī(r) | arþom |
| ī(r) | arþin |
| þē(r) | arþo |
Conjunctive
Present
| iak;iæk | æri |
| þū | æri |
| han | æri |
| vī(r) | æriom |
| ī(r) | ærin |
| þē(r) | æri; ærin |
Preterite
| iak;iæk | arþe |
| þū | arþe |
| han | arþe |
| vī(r) | arþom |
| ī(r) | arþin |
| þē(r) | arþin |
Verbs similar to 'æria'
ærva,
bæria,
hæria,
kria,
væria,
æfla,
æggia,
ægha,
ælta,
ænda,
Etymology
From Old Norse erja, from Proto-Germanic *arjaną. See: Proto-Germanic '
*arjaną'.
Verbs referencing "æria"
Swedish
ärja.