varme – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of varme

Nominal Forms

Infinitive: varme
Present participle: Past participle: varmet

Cognates

-

Indicative

Present

jegvarmer
duvarmer
hanvarmer
vivarmer
derevarmer
devarmer

Present Perfect

jeghar varmet
duhar varmet
hanhar varmet
vihar varmet
derehar varmet
dehar varmet

Past

jegvarmet
duvarmet
hanvarmet
vivarmet
derevarmet
devarmet

Past Perfect

jeghadde varmet
duhadde varmet
hanhadde varmet
vihadde varmet
derehadde varmet
dehadde varmet

Future

jegvil varme
duvil varme
hanvil varme
vivil varme
derevil varme
devil varme

Future Perfect

jegvil ha varmet
duvil ha varmet
hanvil ha varmet
vivil ha varmet
derevil ha varmet
devil ha varmet

Conditional

Present

jegville varme
duville varme
hanville varme
viville varme
dereville varme
deville varme

Perfect

jegville ha varmet
duville ha varmet
hanville ha varmet
viville ha varmet
dereville ha varmet
deville ha varmet

Imperative

duvarm

Verbs conjugated like 'varme'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'varme'

arme, harme, larme, varde, vare, varte, amme, arte, arve, bare,

Translations

  • warm, to make or keep warm
  • Etymology

    From Old Norse verma.

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences

    • [...] være hos ham. Naar hun fik sitte slik og krype sammen hos ham og hvile sig inde i hans arme, saa hadde hun det godt. Han var jo det eneste menneske i verden, som hadde tat hende paa fanget og varmet hende og gjemt hende og kaldt hende liten pike. Ja, han var det eneste menneske, som hadde staat hende virkelig nær. -- Saa skulde vel han ha hende --. (Jenny)
    • Naar han bare vilde ta hende ind til sig og gjemme hende, saa hun intet saa, men bare kjendte, han holdt omkring hende og varmet hende --. Da hadde hun det godt. Aanei, hun kunde nok ikke miste ham. Og da maatte hun vel gi ham det lille hun hadde, naar hun fik noget av ham, som han ikke kunde undvære --. (Jenny)
    • « Gert -- » hun tok hans hænder og snakket fort og heftig. «Hør paa mig. Du har jo ikke gjort mig andet end godt -- det er jo mig som --. Jeg var saa træt, og du gav mig hvile, og jeg frøs og du varmet mig -- jeg maatte hvile og jeg maatte varmes og jeg maatte kjende, at nogen var glad i mig. -- Herregud Gert, jeg vilde ikke bedraget dig, men du kunde ikke forstaa -- jeg [...] (Jenny)
    • [...] paa mig. Du har jo ikke gjort mig andet end godt -- det er jo mig som --. Jeg var saa træt, og du gav mig hvile, og jeg frøs og du varmet mig -- jeg maatte hvile og jeg maatte varmes og jeg maatte kjende, at nogen var glad i mig. -- Herregud Gert, jeg vilde ikke bedraget dig, men du kunde ikke forstaa -- jeg kunde aldrig faa dig til at begripe, at jeg elsket dig paa en anden [...] (Jenny)
    • [...] var bitterlig kold og graa i novemberdagene. Træt og forfrossen drev hun omkring i byen en fjorten dages tid -- kold i sit hjerte mot al den skjønhet hun saa og melankolsk og motløs, fordi den ikke varmet hende som før --. (Jenny)
    • [...] hun orket ikke nævne ham -- indi dette. Sit barn maatte hun holde utenfor den undergang, som hun nu visste kom --. Og at det var slik, det kjendtes som et litet kjærtegn fra den døde lille, og det varmet hende og gjorde hende godt -- saa hendes legeme blev mykt og eftergivende et øieblik i hans arme. (Jenny)