Nominal Forms
Infinitive: vanskjøtte
Present participle:
Past participle: vanskjøttet
Cognates
-
Indicative
Present
| jeg | vanskjøtter |
| du | vanskjøtter |
| han | vanskjøtter |
| vi | vanskjøtter |
| dere | vanskjøtter |
| de | vanskjøtter |
Present Perfect
| jeg | har vanskjøttet |
| du | har vanskjøttet |
| han | har vanskjøttet |
| vi | har vanskjøttet |
| dere | har vanskjøttet |
| de | har vanskjøttet |
Past
| jeg | vanskjøttet |
| du | vanskjøttet |
| han | vanskjøttet |
| vi | vanskjøttet |
| dere | vanskjøttet |
| de | vanskjøttet |
Past Perfect
| jeg | hadde vanskjøttet |
| du | hadde vanskjøttet |
| han | hadde vanskjøttet |
| vi | hadde vanskjøttet |
| dere | hadde vanskjøttet |
| de | hadde vanskjøttet |
Future
| jeg | vil vanskjøtte |
| du | vil vanskjøtte |
| han | vil vanskjøtte |
| vi | vil vanskjøtte |
| dere | vil vanskjøtte |
| de | vil vanskjøtte |
Future Perfect
| jeg | vil ha vanskjøttet |
| du | vil ha vanskjøttet |
| han | vil ha vanskjøttet |
| vi | vil ha vanskjøttet |
| dere | vil ha vanskjøttet |
| de | vil ha vanskjøttet |
Conditional
Present
| jeg | ville vanskjøtte |
| du | ville vanskjøtte |
| han | ville vanskjøtte |
| vi | ville vanskjøtte |
| dere | ville vanskjøtte |
| de | ville vanskjøtte |
Perfect
| jeg | ville ha vanskjøttet |
| du | ville ha vanskjøttet |
| han | ville ha vanskjøttet |
| vi | ville ha vanskjøttet |
| dere | ville ha vanskjøttet |
| de | ville ha vanskjøttet |
Verbs conjugated like 'vanskjøtte'
adle,
agne,
aksle,
akte,
aktevie,
albue,
amme,
anfekte,
ange,
angre,
anke,
ankre,
anmode,
anordne,
anrette,
anskaffe,
antaste,
antyde,
arme,
arte, etc. (List truncated at 20 verbs)
Verbs similar to 'vanskjøtte'
skjøtte,
ansette,
gapskratte,
skjøte,
vanrøkte,
anrette,
anskaffe,
ansøke,
avkjøle,
avsette,
Translations
Etymology
Synonyms & Antonyms
Sample Sentences