plaske – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of plaske

Nominal Forms

Infinitive: plaske
Present participle: Past participle: plasket

Cognates

-

Indicative

Present

jegplasker
duplasker
hanplasker
viplasker
dereplasker
deplasker

Present Perfect

jeghar plasket
duhar plasket
hanhar plasket
vihar plasket
derehar plasket
dehar plasket

Past

jegplasket
duplasket
hanplasket
viplasket
dereplasket
deplasket

Past Perfect

jeghadde plasket
duhadde plasket
hanhadde plasket
vihadde plasket
derehadde plasket
dehadde plasket

Future

jegvil plaske
duvil plaske
hanvil plaske
vivil plaske
derevil plaske
devil plaske

Future Perfect

jegvil ha plasket
duvil ha plasket
hanvil ha plasket
vivil ha plasket
derevil ha plasket
devil ha plasket

Conditional

Present

jegville plaske
duville plaske
hanville plaske
viville plaske
dereville plaske
deville plaske

Perfect

jegville ha plasket
duville ha plasket
hanville ha plasket
viville ha plasket
dereville ha plasket
deville ha plasket

Imperative

duplask

Verbs conjugated like 'plaske'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'plaske'

flaske, klaske, baske, blanke, daske, elske, flakke, flasse, klake, knaske,

Translations

Etymology

Probably from the noun plask

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • Over hans hode laa stenekenes mørke tætte løvtak, og bak ham plasket springvandets søile med en egen, levende lyd -- vandet smaldt mot kummens sten og rislet overflødig ned i bassinet under. (Jenny)
  • [...] brøt sammen høit oppe, mørk mot luftens klarhet, sank tilbake i mørket, hvor vandet lyste hvitt igjen -- stirret, til et litet vindstøt tok i springvandssøilen og bøiet den utover mot ham. -- Det plasket ikke mere smældende paa stenkummen, det hvislet, og han blev stænket over av isnende draaper i den kolde kveld. (Jenny)
  • [...] Pincios svarte steneker. Der var ikke et menneske at se -- og ingen lyd uten deres egne skridt paa stenbroen og en liten fontæne, som rislet i et gaardsrum -- og saa langt borte gjennem stilheten plasket springvandet paa Monte Pincio mot sin stenkumme. Helge kjendte det igjen -- og som de gik imot lyden, skjøt der op i ham en fin, spinkel straale av fryd -- som om hans egen glæde fra kvelden før [...] (Jenny)
  • « Og saa gik jeg nedover. Alt det ny og gamle om hinanden. Og springvand overalt, som rislet og randt og plasket. Jeg gik like ut til San Pietro; det var mørkt, da jeg kom dit, og jeg stod og saa paa de to fontænerne der. De springer vist hele natten her i byen ? » (Jenny)
  • Badehotellet blev aapnet og der kom sommergjester i de smaa huser ved moloen. Der vrimlet av barn paa den hvite strandbred; de rullet sig i sandet og plasket barbent utover i vandet, og mødre og barnepiker og bonner i Spreewalderdragt sat og sydde og saa efter dem i græskanten. Badehusene var kjørt ut i vandet, og smaa tyske bachfischer skrek og hujet [...] (Jenny)
  • [...] Gunnar var paa perronen og tok imot hende. Og han klemte hendes hænder, da han ønsket velkommen, og mens de skrumlet avgaarde i en drosche til det logis han hadde skaffet hende, i regnet, som plasket ned fra den graa himmel og op fra gatens brolægning, blev han modig ved at snakke og le --. (Jenny)
  • De to fontæner drev sine hvite straaler funklende og skummende op mot den maaneblaa himmel. Hvirvlende dreves vandet i høiden, plasket ned mot porfyrskaalerne, sildret og dryppet tilbake i kummerne. (Jenny)
  • [...] --. Nu faar jeg aldrig vite, hvordan vor kjærlighet hadde blit, om du var blit min --. Det eneste jeg vet, det er, at slik som jeg drømte den den natten, jeg stod sammen med dig, og springvandene plasket i maaneskinnet -- slik hadde den ikke blit. Og det er bittert --. (Jenny)