lute – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of lute

Nominal Forms

Infinitive: lute
Present participle: Past participle: lutet

Cognates

-

Indicative

Present

jegluter
duluter
hanluter
viluter
dereluter
deluter

Present Perfect

jeghar lutet
duhar lutet
hanhar lutet
vihar lutet
derehar lutet
dehar lutet

Past

jeglutet; luta; lutte
dulutet; luta; lutte
hanlutet; luta; lutte
vilutet; luta; lutte
derelutet; luta; lutte
delutet; luta; lutte

Past Perfect

jeghadde lutet
duhadde lutet
hanhadde lutet
vihadde lutet
derehadde lutet
dehadde lutet

Future

jegvil lute
duvil lute
hanvil lute
vivil lute
derevil lute
devil lute

Future Perfect

jegvil ha lutet
duvil ha lutet
hanvil ha lutet
vivil ha lutet
derevil ha lutet
devil ha lutet

Conditional

Present

jegville lute
duville lute
hanville lute
viville lute
dereville lute
deville lute

Perfect

jegville ha lutet
duville ha lutet
hanville ha lutet
viville ha lutet
dereville ha lutet
deville ha lutet

Imperative

dulut

Verbs conjugated like 'lute'

anspore, aule, avise, bedyre, bedøve, beile, beise, beite, besnære, bestrebe, besvære, bivåne, bone, bråke, brøyte, buse, deise, dåne, ense, etterspore, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'lute'

late, låte, lite, lue, lufte, luke, lukte, lune, lunte, lure,

Translations

Etymology

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • « Ja det er altsaa hende, han har været forlovet med da, skjønner du. Denne sangerinden -- Berit Eck. » Fransiska talte med en liten sluknet stemme. Et øieblik lutet hun sig over mot veninden. Saa begyndte hun igjen at stappe ned underlakenet med skjælvende hænder. (Jenny)
  • Og hun lutet sig utover rækverket igjen og stirret tankeløst ned i det skyggede græs -- gav sig hen i den lille lykkelige træthet efter en lang soldags utallige kys ute i den blekgrønne kampanje. Helge holdt [...] (Jenny)
  • Jenny bøiet sig over moren og kysset taarerne fra de vakre, barnslige øine. Og hun lutet sig ind til hende -- længsel efter at vise ømhet og ta mot ømhet, og mindet om tidlige barnedage, og bevisstheten om, at moren ikke hadde kjendt hendes liv, dets sorger før og lykken nu, løp sammen [...] (Jenny)
  • «Aa ja ja ja ja -- kvinde ja. Det er jo det, som er hele elendigheten. Gaa omkring sturen og doven -- lut doven ! -- For en kjærlighets skyld, som ikke er til engang!» (Jenny)
  • -- Den slanke og spæde, litt lute skikkelsen. Det syntes næsten ikke, at haaret var graanet -- saa blond var fru Berner. Og hun hadde noget underlig uberørt, pikeagtig over trækkene, endda hun var blit noksaa rynket. Men det var [...] (Jenny)
  • Gunnar laa lutet utover vindueskarmen -- trist og ækkel tilmote. Gu faen om han var snerpet ellers -- men se Jenny slik --. Uf --. (Jenny)
  • Det hadde snedd her -- der laa vassengraa vaarsne i grøfterne -- langs de nedfaldne kvister krøp den sammen i lyse striper. Blomsterne stod og lutet med kronerne klæbet sammen, vaate og tunge av slud. (Jenny)