Nominal Forms
Infinitive: kløyve
Present participle:
Past participle: kløyvd
Cognates
-
Indicative
Present
| jeg | kløyver |
| du | kløyver |
| han | kløyver |
| vi | kløyver |
| dere | kløyver |
| de | kløyver |
Present Perfect
| jeg | har kløyvd |
| du | har kløyvd |
| han | har kløyvd |
| vi | har kløyvd |
| dere | har kløyvd |
| de | har kløyvd |
Past
| jeg | kløyvde |
| du | kløyvde |
| han | kløyvde |
| vi | kløyvde |
| dere | kløyvde |
| de | kløyvde |
Past Perfect
| jeg | hadde kløyvd |
| du | hadde kløyvd |
| han | hadde kløyvd |
| vi | hadde kløyvd |
| dere | hadde kløyvd |
| de | hadde kløyvd |
Future
| jeg | vil kløyve |
| du | vil kløyve |
| han | vil kløyve |
| vi | vil kløyve |
| dere | vil kløyve |
| de | vil kløyve |
Future Perfect
| jeg | vil ha kløyvd |
| du | vil ha kløyvd |
| han | vil ha kløyvd |
| vi | vil ha kløyvd |
| dere | vil ha kløyvd |
| de | vil ha kløyvd |
Conditional
Present
| jeg | ville kløyve |
| du | ville kløyve |
| han | ville kløyve |
| vi | ville kløyve |
| dere | ville kløyve |
| de | ville kløyve |
Perfect
| jeg | ville ha kløyvd |
| du | ville ha kløyvd |
| han | ville ha kløyvd |
| vi | ville ha kløyvd |
| dere | ville ha kløyvd |
| de | ville ha kløyvd |
Verbs conjugated like 'kløyve'
andøve,
avfeie,
avkreve,
avleie,
avveie,
behøve,
belære,
bløme,
breie,
bøye,
drøye,
duge,
døye,
døyve,
eie,
eige,
etterleve,
fordreie,
fornøye,
framleie, etc. (List truncated at 20 verbs)
Verbs similar to 'kløyve'
kløve,
klyve,
løyve,
døyve,
fløyte,
gløyme,
gløype,
kjøve,
klive,
klype,
Translations
Etymology
1. From dialectal Norwegian, in part through Norwegian Nynorsk kløyve (“to split, cleave”), from Old Norse kljúfa (“to split, cleave”), from Proto-Germanic *kleubaną (“to split, cleave”). The form partly displaced the Danish-influenced Bokmål form kløve (“to split, cleave”).
2. Compare Norwegian Nynorsk kløyve and kløyva, Icelandic kljúfa, Faroese klúgva, Swedish klyva, Danish kløve, Dutch klieven, German klieben and English cleave (“to split, cleave”). See: Norwegian, nynorsk '
kløyve', Proto-Germanic '
*kleubaną', Norwegian, nynorsk '
kløyve', Icelandic '
kljúfa', Faroese '
klúgva', Swedish '
klyva', Danish '
kløve', Dutch '
klieven', German, old spelling '
klieben', English '
cleave'.
Synonyms & Antonyms
Sample Sentences
-
Han skulle kløyve ved hele formiddagen. (He was going to split firewood all morning.)
-
I Skyen mød den kløvte Ørn, og Jothunbjørn paa Hede! (In the sky, meet the cleft eagle and the Jotun bear on the heath!) [1834, Henrik Wergeland, Tale ved en Borgerfest i Eidsvoll "Til Forfædrenes Minde":]
-
[fanden] for som en brand tvers gennem taget og kløvte væggen ([the devil] went like a firebrand straight through the roof and cleft the wall) [1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 42:]
-
Knut Alfsøn havde med sit sværd kløvet mangen pande (Knut Alfsøn had cleft many a forehead with his sword) [1874, Henrik Ibsen, Fru Inger til Østråt, page 174:]
-
hans kløvte skjold (his cleft shield) [1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 126:]
-
brødres fald ej hjerter kløver (the fall of brothers does not cleave hearts) [1885, Henrik Ibsen, Brand, page 256:]
-
morbroren kløvet haslebaand paa bandakrakken (the uncle split hazel bands on the band bench) [1924, Hans E. Kinck, Ungt folk, page 10:]
-
[han] stod og kløvde juleved ([he] stood splitting Christmas firewood) [(Can we date this quote?), Johan Bojer, Samlede verker, volume I, page 84:]
-
kløyve skal han den kalde kjeften og ende ulvens liv (he shall cleave the cold jaws and end the wolf’s life) [1975, Ludvig Holm-Olsen, Edda-dikt, page 71:]
-
hagebenken du snekret av en kløyvd furustamme (the garden bench you made from a split pine trunk) [1978, Hans Børli, Dag og drøm, page 120:]
-
[hun] løftet kniven som om hun skulle kløyve skallen min ([she] lifted the knife as if she were going to cleave my skull) [1981, Lars Saabye Christensen, Jokeren, page 154:]
-
jeg kløvde ved som besatt (I split firewood like a man possessed) [2001, Hans Herbjørnsrud, Vi vet så mye:]
-
kløvet/kløyvd leppe (a split lip, a lip split by a blow or similar injury)
-
slåssing, dytting, røde klorestriper, blåmerker, plasterlapper, kløyvde lepper (fighting, shoving, red scratch marks, bruises, sticking plasters, split lips) [1973, Liv Køltzow, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?, page 13:]
-
kløvet tunge (a forked tongue, a tongue whose front tip is split in two, as in snakes)
-
[huggormen] viftet med den kløyvde tunga ([the viper] flicked its forked tongue) [1994, Atle Næss, Østre linje:]
-
tale med kløvet tunge (to speak with a forked tongue; to say one thing and mean another, or to say contradictory things to different people)
-
kløyve seg (to split, crack apart)
-
Steinhellen kløyvde seg da den skulle legges på plass. (The stone slab split when it was being put in place.)
-
den enslige låten kløver seg, blir mer og mer flertonig (the single melody splits, becoming more and more polyphonic) [1990, Nils Johan Rud, Gammel manns Høysang:]
-
Båten kløyvde bølgene. (The boat cleaved through the waves.)
-
[han] kløv mændenes ring ([he] cleft the ring of men) [1870, Bjørnstjerne Bjørnson, Arnljot Gelline, page 24:]
-
først vi kløvte lag af tåger, kløvte så en flok af måger (first we cleft layers of fog, then cleft a flock of gulls) [1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 9:]
-
[losen] klarer sig enten ved at bære af eller kløve braattet med bougen ([the pilot] manages either by bearing away or cleaving the breaker with the bow) [1884, C. Schollert, Lodsliv om Færder, page 12:]
-
en kort lærpisk som de kløver luften med (a short leather whip with which they cleave the air) [1986, Terje Stigen, Ved foten av kunnskapens tre:]
-
vårt stolte skip kløvde vannet (our proud ship cleft the water) [2001, Jan Christopher Næss, Jotapata:]
-
ljåbladet kløver lufta over henne (the scythe blade cleaves the air above her) [2001, Hans Herbjørnsrud, Vi vet så mye:]
-
Landet er kløyvd av dype fjorder. (The country is divided by deep fjords.)
-
fjordens kløvte strand (the fjord’s divided shore) [(Can we date this quote?), Henrik Wergeland, Samlede Skrifter, volume III, page 475:]
-
høkret har I med jer kræfter, kløvet eder selv itu (you have haggled with your powers, cleft yourselves in two) [1885, Henrik Ibsen, Brand, page 229:]
-
et klippestykke [lå] og kløvede løbet (a piece of rock [lay] and divided the course) [1892, Jonas Lie, Trold. Ny Samling, page 195:]
-
de svære, kvite jorder var kløvd av smale skogsnar (the vast white fields were divided by narrow thickets) [(Can we date this quote?), Tryggve Andersen, Samlede fortællinger, volume III, page 105:]
-
Finnskogen, hva er den annet enn en ganske alminnelig skog, kløvd av en grense (Finnskogen, what is it but a quite ordinary forest, divided by a border) [2012, Britt Karin Larsen, Før snøen kommer:]
-
kløve hår (to split hairs; to discuss insignificant details or sophistries)
-
kløve ord (to split hairs, to quibble over words)
-
la oss ikke kløve ord, frøken Pedersen (let us not split hairs, Miss Pedersen) [1997, Gunnar Staalesen, 1900 Morgenrød:]
-
kløve ord (rare) (to exchange words)
-
det var første ordet som var kløvd dem imellem (it was the first word that had been exchanged between them) [1933, Sigurd Hoel, Veien til verdens ende, page 306:]
-
kløve nebb (to open one’s mouth, especially to speak up or object)
-
[moren] var godt kuet og våget aldri å kløve nebb ([the mother] was thoroughly cowed and never dared to open her mouth) [1935, Sigurd Hoel, Fjorten dager før frostnettene, page 135:]
-
ikke et kløyva/kløvet ord (colloquial) (not a single word)
-
det var feigt og ynkelig at jeg ikke hadde turt å komme med et kløyva ord (it was cowardly and pathetic that I had not dared to say a single word) [1964, Babbis Friis Baastad, Ikke ta Bamse, page 44:]
-
kroppen sa ikke et kløyva ord, trakk bare på akslene (the body did not say a single word, just shrugged) [1974, Anders Saus, I skyggen av Bjønnvassbre, page 121:]
-
mutter sa ikke et kløyva ord (mother did not say a single word) [1976, Kjell Askildsen, Hverdag, page 17:]
-
[sensorene] skjønner [ikke] et kløvet ord ([the examiners] do not understand a single word) [2000 April 19, Bergens Tidende, page 2:]
-
kløyvd infinitiv (“kløyvd infinitiv”) (a split infinitive pattern in Norwegian dialectology, where infinitives may end in -a or -e depending on whether the Old Norse word was a jamvektsord (“balanced word”) or an overvektsord (“overbalanced word”))
-
På Østlandet har man tradisjonelt kløyvd infinitiv og sier «væra», men «kaste». (In Eastern Norway one traditionally has split infinitive and says “væra”, but “kaste”.)
-
kløvet rim (metrics) (a split rhyme, a rhyme between words where one or both are divided into two or more words)
-
Saken kløyvde bygdesamfunnet. (The issue split the rural community.)
-
«Nok», min søn, det kløvende, stærke ord må stå i dit våbenmærke (“Enough”, my son, the cleaving, strong word must stand in your coat of arms) [1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 73:]
-
et folk, som kløver sig i spredtheds splid (a people that splits itself in scattered discord) [1875, Henrik Ibsen, Digte, page 195:]
-
salgslagsspørsmålet kløyvde landsmøtet (the sales association question split the national meeting) [1969, Finnmarken, number 186, page 4, column 1:]
-
det er en dramatisk tekst om en kløvd mann – og kanskje en kløvd mannsrolle (it is a dramatic text about a divided man — and perhaps a divided male role) [1998, Finn Skårderud, Uro:]