fenge – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of fenge

Nominal Forms

Infinitive: fenge
Present participle: Past participle: fenget

Cognates

-

Indicative

Present

jegfenger
dufenger
hanfenger
vifenger
derefenger
defenger

Present Perfect

jeghar fenget
duhar fenget
hanhar fenget
vihar fenget
derehar fenget
dehar fenget

Past

jegfenget; fengte
dufenget; fengte
hanfenget; fengte
vifenget; fengte
derefenget; fengte
defenget; fengte

Past Perfect

jeghadde fenget
duhadde fenget
hanhadde fenget
vihadde fenget
derehadde fenget
dehadde fenget

Future

jegvil fenge
duvil fenge
hanvil fenge
vivil fenge
derevil fenge
devil fenge

Future Perfect

jegvil ha fenget
duvil ha fenget
hanvil ha fenget
vivil ha fenget
derevil ha fenget
devil ha fenget

Conditional

Present

jegville fenge
duville fenge
hanville fenge
viville fenge
dereville fenge
deville fenge

Perfect

jegville ha fenget
duville ha fenget
hanville ha fenget
viville ha fenget
dereville ha fenget
deville ha fenget

Imperative

dufeng

Verbs conjugated like 'fenge'

anspore, aule, avise, bedyre, bedøve, beile, beise, beite, besnære, bestrebe, besvære, bivåne, bone, bråke, brøyte, buse, deise, dåne, ense, etterspore, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'fenge'

denge, fange, flenge, henge, menge, ange, bende, benke, berge, degge,

Translations

Etymology

From Low German fengen. See: Low Saxon 'fengen'.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences