briste – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of briste

Nominal Forms

Infinitive: briste
Present participle: Past participle: brustet; bristet

Cognates

-

Indicative

Present

jegbrister
dubrister
hanbrister
vibrister
derebrister
debrister

Present Perfect

jeghar brustet; bristet
duhar brustet; bristet
hanhar brustet; bristet
vihar brustet; bristet
derehar brustet; bristet
dehar brustet; bristet

Past

jegbrast
dubrast
hanbrast
vibrast
derebrast
debrast

Past Perfect

jeghadde brustet; bristet
duhadde brustet; bristet
hanhadde brustet; bristet
vihadde brustet; bristet
derehadde brustet; bristet
dehadde brustet; bristet

Future

jegvil briste
duvil briste
hanvil briste
vivil briste
derevil briste
devil briste

Future Perfect

jegvil ha brustet; bristet
duvil ha brustet; bristet
hanvil ha brustet; bristet
vivil ha brustet; bristet
derevil ha brustet; bristet
devil ha brustet; bristet

Conditional

Present

jegville briste
duville briste
hanville briste
viville briste
dereville briste
deville briste

Perfect

jegville ha brustet; bristet
duville ha brustet; bristet
hanville ha brustet; bristet
viville ha brustet; bristet
dereville ha brustet; bristet
deville ha brustet; bristet

Imperative

dubrist

Translations

Etymology

From Old Norse bresta and Danish briste; from Proto-Germanic *brestaną, from Proto-Indo-European *bʰres- (“to burst, break, crack, split, separate”). Cognate with German bersten. See: Old Norse 'bresta', Danish 'briste', Proto-Germanic '*brestaną', German, old spelling 'bersten'.

Verbs referencing "briste"

Old English berstan, German, old spelling bersten.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • Hun rakte slipsnaalen og perlekjeden over til ham. Kjeden var lunken av den unge pikes hals. Helge saa paa den en stund. Indi hver perle var der likesom smaa brister, som suget lyset til sig. (Jenny)
  • Han kjendte den svake og milde duft av hendes haar og hendes legeme, mens hun stod derute hos ham i solen og lot ham knappe. Og han saa, at borte i den ene siden var der nogen smaa brister i silken, som var stoppet omhyggelig. Hans hjerte fyldtes av en uendelig blid ømhet for hende, da han saa det. (Jenny)
  • « Jeg vet ikke, hvad jeg vil, Helge. » Hun brast i graat med det samme. (Jenny)
  • Heggen braastanset. Da hun brast ut i graat, vildt og skjærende, tok han om hende, og han la sin haand om hendes kind, mens hun blev ved at hulke ind til hans skulder. (Jenny)
  • [...] maatte du da godt kunne gifte dig med mig -- likegodt det som noget andet -- naar du allikevel er træt av det hele, og synes, du har opgit dig selv. » Og hans stemme blev het og bevæget, og han brast ut: « For du maatte komme til at bli glad i mig, jeg vet det saa sikkert -- saa glad som jeg er i dig ! » (Jenny)