Nominal Forms
Infinitive: anstå
Present participle:
Past participle: anstått
Indicative
Present
| jeg | anstår |
| du | anstår |
| han | anstår |
| vi | anstår |
| dere | anstår |
| de | anstår |
Present Perfect
| jeg | har anstått |
| du | har anstått |
| han | har anstått |
| vi | har anstått |
| dere | har anstått |
| de | har anstått |
Past
| jeg | anstod |
| du | anstod |
| han | anstod |
| vi | anstod |
| dere | anstod |
| de | anstod |
Past Perfect
| jeg | hadde anstått |
| du | hadde anstått |
| han | hadde anstått |
| vi | hadde anstått |
| dere | hadde anstått |
| de | hadde anstått |
Future
| jeg | vil anstå |
| du | vil anstå |
| han | vil anstå |
| vi | vil anstå |
| dere | vil anstå |
| de | vil anstå |
Future Perfect
| jeg | vil ha anstått |
| du | vil ha anstått |
| han | vil ha anstått |
| vi | vil ha anstått |
| dere | vil ha anstått |
| de | vil ha anstått |
Conditional
Present
| jeg | ville anstå |
| du | ville anstå |
| han | ville anstå |
| vi | ville anstå |
| dere | ville anstå |
| de | ville anstå |
Perfect
| jeg | ville ha anstått |
| du | ville ha anstått |
| han | ville ha anstått |
| vi | ville ha anstått |
| dere | ville ha anstått |
| de | ville ha anstått |
Verbs conjugated like 'anstå'
anstå,
avstå,
bestå,
bistå,
forestå,
forstå,
gjenstå,
innestå,
misforstå,
motstå,
oppstå,
overstå,
påstå,
stå,
tilstå,
understå,
utstå,
vedstå,
Verbs similar to 'anstå'
anslå,
avstå,
angå,
anse,
anta,
avslå,
bestå,
bistå,
påstå,
stå,
Translations
Etymology
1. Borrowed from Middle Low German anstān (“to be suitable, befit”), a compound of an (“on, at”) and stān (“to stand”). By surface analysis, an (“on, at”) + stå (“to stand”).
2. The first element is from Old Saxon an (“on, at”), from Proto-West Germanic *an, from Proto-Germanic *an (“on, at”), ultimately from Proto-Indo-European *h₂én (“up, on high”). The second element is from Old Saxon stān, from Proto-West Germanic *stān (“to stand”), from Proto-Germanic *stāną (“to stand”), ultimately from Proto-Indo-European *steh₂- (“to stand”).
3. Compare Danish anstå (“to be proper, suitable”), Swedish anstå (“to befit; to be postponed”), Dutch aanstaan (“to please, be liked”) and German anstehen (“to queue; to be pending; to befit; to outcrop”). See: Proto-Germanic '
*stāną', Danish '
anstå', Swedish '
anstå', Dutch '
aanstaan', German, old spelling '
anstehen'.
Synonyms & Antonyms
Sample Sentences
-
at komme til anstaaende fjeld for at faa nogle stuffer var … ikke saa let (reaching exposed bedrock to obtain some specimens was … not so easy) [1903, Otto Sverdrup, Nyt Land, volume II, page 42:]
-
denne lille skriger, der … vrælede i, akkurat naar det selv anstod ham, irriterede ham (this little screamer, who … bawled precisely whenever it suited him, irritated him) [1896, Thomas Krag, Ada Wilde, page 142:]
-
Slikt anstår seg ikke. (That is not proper.)
-
jeg [vil] oprigtig si Dem, at denne – denne løierlige frygt for et fruentimmer – kun lidet anstaar sig et voksent mandfolk (I [will] frankly tell you that this—this ridiculous fear of a woman—hardly befits a grown man) [1907, Bernt Lie, Mot Overmagt, page 114:]
-
[markedstilhengerne] går atskillig lenger enn det som ansto seg i Skandinavia før «høyrebølgen» ([the market advocates] go considerably further than what was considered proper in Scandinavia before the “right-wing wave”) [1998, Håvard Nilsen and Dag Østerberg, Statskvinnen, page 137:]
-
– Det finnes ting som anstår seg og ting som ikke anstår seg, sa han mutt (“There are things that are proper and things that are not,” he said sullenly) [1997, Herbjørg Wassmo, Karnas arv, page 33:]