torrkle – Hunsrik verb conjugation

Hunsrik verb forms of torrkle

Infinitive

torrkle
/ˈtʰɔrklə/

Participle

getorrkeld
Intransitive verb.

Present

ichtorrkle
dutorrkelst
er;sie;das;matorrkeld
meertorrkle
deertorrkeld
sietorrkle

Past

ichsin getorrkeld
dubist getorrkeld
er;sie;das;mais getorrkeld
meersin getorrkeld
deerseid getorrkeld
siesin getorrkeld

Conditional

Imperative

2nd sing.torrkel
2nd plur.torrkeld

Related Verbs

Etymology

← gmf torkelen ⇐ lat torculare