fittre – Hunsrik verb conjugation

Hunsrik verb forms of fittre

Infinitive

fittre
/ˈfitrə/

Participle

gefitterd
Verb with object in accusative.

Present

ichfittre
dufitterst
er;sie;das;mafitterd
meerfittre
deerfitterd
siefittre

Past

ichhon gefitterd
duhost gefitterd
er;sie;das;mahod gefitterd
meerhon gefitterd
deerhod gefitterd
siehon gefitterd

Conditional

Imperative

2nd sing.fitter
2nd plur.fitterd

Related Verbs

Etymology

← gmf vüeteren ← gmw fōdrijan ← fōdr + -ijan