bettle – Hunsrik verb conjugation

Hunsrik verb forms of bettle

Infinitive

bettle
/ˈpetlə/

Participle

gebetteld
Intransitive verb.

Present

ichbettle
dubettelst
er;sie;das;mabetteld
meerbettle
deerbetteld
siebettle

Past

ichhon gebetteld
duhost gebetteld
er;sie;das;mahod gebetteld
meerhon gebetteld
deerhod gebetteld
siehon gebetteld

Conditional

Imperative

2nd sing.bettel
2nd plur.betteld

Related Verbs

Etymology

← gmf bettelen ← gmc bettalon ← gmw *bedulōn ← pgm *bedulōną