Nominal Forms
Infinitive:
hvørva
Past Participle:
hvorvin
Present participle:
hvørvandi
Indicative
Present
| eg | hvørvi |
| tú | hvørvur |
| hann | hvørvur |
| vit | hvørva |
| tit | hvørva |
| teir | hvørva |
Past
| eg | hvarv; hvørv |
| tú | hvarvst; hvørvst |
| hann | hvarv; hvørv |
| vit | hvurvu |
| tit | hvurvu |
| teir | hvurvu |
Pluperfect
Preterite
Preterite Perfect
Future
Future Perfect
Etymology
From Old Norse hverfa, from Proto-Germanic *hwerbaną. See: Proto-Germanic '
*hwerbaną'.
Verbs referencing "hvørva"
German, old spelling
werben, English
wharve.
Translations
Sample Sentences