Infinitive: to speet
Participle: speeted
Gerund: speeting
| I | speet |
| thou | speet(e)st |
| he;she;it | speeteth; speets |
| we | speet |
| ye | speet |
| they | speet |
| I | speeted |
| thou | speeted(e)st |
| he;she;it | speeted |
| we | speeted |
| ye | speeted |
| they | speeted |
| I | speet |
| thou | speet |
| he;she;it | speet |
| we | speet |
| ye | speet |
| they | speet |
| I | speeted |
| thou | speeted(e)st |
| he;she;it | speeted |
| we | speeted |
| ye | speeted |
| they | speeted |
| thou | speet |
| ye | speet |
Notes: